Jeg var så heldig å få delta på Nordisk Sangsymposium 2023 i Oslo denne måneden. Et fantastisk program med utrolig mange fine foredrag, innlegg, debatter og musiske opplevelser.
En av paneldebattene stilte dette spørsmålet: Kan alle synge?
Mange kloke hoder mente mye – og jeg var enig i det meste.
I panelet; fra venstre: Camilla Granlien, Elisabeth Anvik, Hildegunn Hovde, Kirsten Halle, Kajadilani Fiiksdal, Siri Haukenes og Randi Clausen Aarflot. Debattleder: Bente Bogen.
Alle kan synge når rammefaktoren trygghet er tilstede. Man må jobbe med selvfølelsen, trene øret og la sangeren opparbeide en muskulær hukommelse. Dette er ikke gjort over natta og sangeren selv må legge inn både innsats og tålmodighet for at utvikling skal skje. Det er ikke sikkert alle skal leve av å synge…men alle kan få verktøy slik at man blir kjent med sitt sanguttrykk.
Jeg mener at alle kan trene seg opp til å bli tryggere på egen stemme. Jeg mener også at dersom man jobber med mennesker – i barnehage, skole eller innen helse kan man ikke velge bort sang. På lik linje med andre hverdagslige gjøremål.
Sang er en viktig del av kulturarven som må ivaretas 
Det er ca 4% av befolkningen som er født tonedøve (amusia). Disse har en medfødt nevrologisk forstyrrelse – men det er altså kun en liten andel som ikke kan skille toner fra hverandre – eller kjenne igjen en melodi (uten tekst). Personer med amusia kan også lære seg å bli tonesikre gjennom arbeid med blant annet musikelminnet. Men da må man være interessert i å investere tid og innsats i oppgaven.
