Koselig med musikk

Mange er i jobbskifte i disse dager – og kvalifikasjoner blir målt og veid. Dette er en intens og kanskje også sårbar situasjon. Er din kompetanse og din personlige egnethet nok? Er det deg som ønskes?

Jeg er så heldig å ha en jobb jeg trives i. Det handler om mennesker, musikk, kommunikasjon og livsglede. Utenfra kan det kanskje se ut som en jobb som skummer fløten – det er jo «så koselig med musikk». Jeg skal være heldig som får lov til å ha hobbyen min som jobb…

Ja, det er koselig med musikk, men det er også veldig mye jobb! Jeg startet min «jobbkarriere» som instruktør i det lokale skolekorpset da jeg var 12 år gammel – og siden har jeg undervist. Jeg har vært i barnehager, SFO, klasserom og utdanningsinstitusjoner, dirigert kor i alle aldre, vært lærer på sommerkurs og dommer i nasjonale korkonkurranser i tillegg vært utøvende sanger og gjennomført tusenvis av konserter og gjennomført utallige seminarer og workshops for korister og sangere. Jeg har undervist enkeltsangere, sangere i grupper og ensembler, korister i vokalgrupper og kor med mange sangere. Hvert av disse møtene krever en forberedelse, repertoarvalg og fokus på tekniske utfordringer – i tillegg til en tro på det musiske menneske. …og ja, det er koselig…

Min formelle vektskål består av en sammensatt kompetanse; musikk- og korpedagog, sangpedagog (CVT) og snart Musikk og helse-arbeider (ferdig våren 2024). Jeg kan ikke plukke fra hverandre og være kun det ene eller kun det andre. Kunnskapen(e) går i hverandre og jeg bruker hele meg i møte med elever, sangere, korister og musikere. Vi er et helt og sammensatt menneske. Jeg tar med meg erfaringene helt fra jeg var 12 år, via egen musisering og erfaring, mange år med skolegang og en god porsjon egne erfaringer.

Foto: Jan Erik Filan

Jeg skal ikke bytte beite for øyeblikket, men fenomenet «målt og veid» føler jeg på innimellom. Denne måneden ble det diskutert musisk kompetanse i selveste kommunestyre i kommunen jeg jobber i. Demenskoret stod på agendaen og debatten startet med sprikende kunnskap om hva som skal til for å drive et demenskor. Frivilligheten står veldig sterkt i kommunen og enkelte fløyer startet her: «kan ikke hvem som helst dirigere et kor»? Heldigvis kom det ny informasjon og kunnskap til debatten – og det endte godt. Jeg skal lede demenskor også fra høsten.
Det var uansett en merkelig opplevelse å høre lokalpolitikere diskutere musisk kompetanse fra talerstolen i kommunestyre. I en liten kommune med relativt få musikkpedagoger ansatt ble debatten veldig personlig…