Rytmer

Den første rytmeboksen i livet er mors hjerte under svangerskapet. Vi kjenner ikke verden, eller hva som venter oss, men vi hører hjerterytmen – og er med på alle svingningene i mors hverdag. En trygg, konstant metronom – vår første rytmeboks.

På et kurs i regi av foreningen Musikk fra livets begynnelse fikk vi høre opptak fra livmoren hos en gravid kvinne. Et stort og kraftig hjerte, og et raskere og mindre. Da det ble satt på musikk i rommet hvor denne kvinnen oppholdt seg forandret hjerterytmen til mor seg – slik at den slo i takt med musikken…og det samme gjorde det lille hjerte. Et selvstendig musisk samspill i mors mage. Det var magisk – nesten utenomjordisk. Dette var nok en ekstra sterk opplevelse for meg, siden jeg selv var gravid under kurset – og hadde flere ganger merket hvordan den lille hos meg responderte på musikken jeg hadde rundt meg. Det var sparking og «dansing» der inne alt etter hvilken musikk jeg var omkranset av. Enten jeg musiserte selv, eller var tilhører så musiserte den lille med.

Barna synger før de kan snakke og danser før de kan gå… Kanskje de også danser før de møter oss i denne verden?

Under Musikk og helse studiet på Norges Musikkhøgskole blir vi stadig utfordret på nye elementer – blant annet rytmer med Maria Bovin De Labbè. Hun har utvilket mindfull drumming som retter fokus mot lekenhet, lettehet, melodi og mindfulness i samspill med rytmene. Når vi (som klasse) – i små øyeblikk – klarte å finne en grunnrytme, en flow var det magisk. Dette må selvfølgelig trenes, som alt annet, men de øyeblikkene når alle brikkene klaffet – inspirerte til mer øving, prøving og feiling.

Det finnes en fysisk lov som vi på et vis ble utsatt for i disse timene. Entrainment. ”Entrainment is a phenomenon in which two oscillators interact with each other, typically through physical or chemical means, to synchronize their oscillations.”

Nå er det snart studie-uke igjen, og jeg gleder meg til å finne gyldne øyeblikk med rytmer og fine folk.

Koselig med musikk

Mange er i jobbskifte i disse dager – og kvalifikasjoner blir målt og veid. Dette er en intens og kanskje også sårbar situasjon. Er din kompetanse og din personlige egnethet nok? Er det deg som ønskes?

Jeg er så heldig å ha en jobb jeg trives i. Det handler om mennesker, musikk, kommunikasjon og livsglede. Utenfra kan det kanskje se ut som en jobb som skummer fløten – det er jo «så koselig med musikk». Jeg skal være heldig som får lov til å ha hobbyen min som jobb…

Ja, det er koselig med musikk, men det er også veldig mye jobb! Jeg startet min «jobbkarriere» som instruktør i det lokale skolekorpset da jeg var 12 år gammel – og siden har jeg undervist. Jeg har vært i barnehager, SFO, klasserom og utdanningsinstitusjoner, dirigert kor i alle aldre, vært lærer på sommerkurs og dommer i nasjonale korkonkurranser i tillegg vært utøvende sanger og gjennomført tusenvis av konserter og gjennomført utallige seminarer og workshops for korister og sangere. Jeg har undervist enkeltsangere, sangere i grupper og ensembler, korister i vokalgrupper og kor med mange sangere. Hvert av disse møtene krever en forberedelse, repertoarvalg og fokus på tekniske utfordringer – i tillegg til en tro på det musiske menneske. …og ja, det er koselig…

Min formelle vektskål består av en sammensatt kompetanse; musikk- og korpedagog, sangpedagog (CVT) og snart Musikk og helse-arbeider (ferdig våren 2024). Jeg kan ikke plukke fra hverandre og være kun det ene eller kun det andre. Kunnskapen(e) går i hverandre og jeg bruker hele meg i møte med elever, sangere, korister og musikere. Vi er et helt og sammensatt menneske. Jeg tar med meg erfaringene helt fra jeg var 12 år, via egen musisering og erfaring, mange år med skolegang og en god porsjon egne erfaringer.

Foto: Jan Erik Filan

Jeg skal ikke bytte beite for øyeblikket, men fenomenet «målt og veid» føler jeg på innimellom. Denne måneden ble det diskutert musisk kompetanse i selveste kommunestyre i kommunen jeg jobber i. Demenskoret stod på agendaen og debatten startet med sprikende kunnskap om hva som skal til for å drive et demenskor. Frivilligheten står veldig sterkt i kommunen og enkelte fløyer startet her: «kan ikke hvem som helst dirigere et kor»? Heldigvis kom det ny informasjon og kunnskap til debatten – og det endte godt. Jeg skal lede demenskor også fra høsten.
Det var uansett en merkelig opplevelse å høre lokalpolitikere diskutere musisk kompetanse fra talerstolen i kommunestyre. I en liten kommune med relativt få musikkpedagoger ansatt ble debatten veldig personlig…

Energi og stillhet.

Nå kommer våren med masse energi.

Jeg forsøker å søke positiv energi i alt jeg gjør. Det er ikke alltid så lett, men hvis jeg kan velge bruker jeg tid på aktiviteter og mennesker som gir meg energi – istedenfor de som tapper meg. Likeledes valg av musikk.

Energi og stillhet – hånd i hånd…

Noe musikk provoserer meg og gjør meg sint dersom det settes inn i en sammenheng som ikke passer (for meg). Ett eksempel er klassisk musikk om morgenen… Det kan jeg IKKE ha! Starter jeg bilen på vei til jobb og NRK klassisk strømmer ut av bilradioen – klikker jeg (nesten) – og kan ikke få skrudd over på en annen kanal fort nok. Andre ganger er klassisk musikk nydelig og helt riktig. På samme måte kan riktig musikk til riktig aktivitet eller stemning gi meg masse energi. Riktig puls, beat, instrumenter og vokal på joggeturen kan for eksempel være helt avgjørende for hvor langt jeg kommer.

Min hverdag består av mye musikk – og da mener jeg mye! Stillhet har derfor fått en helt egen verdi for meg. Stillheten provoserer meg ikke…

Musikkglede

I kulturskolen har jeg kurs for foreldre og små barn. Fokuset er samspill, sang- og musikkglede, kommunikasjon, bevegelse og nærhet. I løpet av året opplever jeg mange gyldne øyeblikk – gleden av gjenkjennelse eller øyne som stråler fordi rytmen forankres i kroppen. Det er en glede å bli kjent med disse små musiske menneskene 💞