Stikkord: sang

Publisert

Instrumentet og jeg

Ingrid 4 år

Det står et piano i stua. Mamma og pappa spiller ikke, men det sømmer seg for oss å få denne dannelsen. Min første pianolærer heter Barbro. Hun prøver å lære meg noter, men det går ikke. Jeg spiller på øret. Øver ikke så mye, er redd for å spille feil. Slutter hos Barbro, men vil ha mange ulike pianolærere etter dette.  

Mamma synger mye og vi synger mye – på bilturene i feriene. Det er fint.  

Ingrid 10 år

På vei til orkesterøvelse. Spiller 2. fiolin i musikkskolens orkester. Kan fremdeles ikke helt noter – spiller på øret og muskelminne. Er redd for å spille feil blant de andre fiolinistene. Synes det ser kjekt ut å spille cello, men korps ser enda gøyere ut. Sniker meg med på korpsøvelse uten at mamma og pappa vet om det. Er overlegen når det kommer til noter sammenlignet med de andre i korpset. Får låne en saksofon og klarer det superfint.  

Slutter i orkesteret – og begynner i korpset – med altsaksofon. Føler jeg mestrer dette og blir instruktør for nybegynnere – 12 år gammel. Det er gøy å lære bort noter.  

Ingrid 15 år

Får vite at jeg har skjev ryggrad og må bruke korsett i 3 år. Korsettet er stivt, trangt og jeg endrer meg kroppslig på flere vis. Mange og lange sykehusopphold. Kan ikke bære tungt så må bytte instrument – det blir klarinett. Får det helt ok til. Får sitte på første rad (rett foran dirigenten) – er redd for å spille feil blant de andre klarinettistene. Kjøper saksofon for konfirmasjonspengene mine. Pianoet står fremdeles i stua. Min lillesøster tar pianotimer nå. Jeg spiller litt piano før skoledagene starter. Dette koser jeg meg med. Kan spille ut temperament, frustrasjon og følelser. Da er jeg helt alene i mitt eget hode. Spiller både med og uten korsett.  

Tar med saksofonen og drar på musikksommerleir. Stortrives. Er ganske god, kanskje en av de beste. Møter min første instrumental-heltinne; en nyutdanna saksofonlærer med kule klær.   

Drar på musikksommerleir hvert år. Møter gutten som seinere skulle bli min mann. Møter nye helter – og spiller mye. Kan noter nå. Ønsker å bli en god saksofonist.  

Ingrid 19 år

Starter på folkehøgskole – møter enda flere helter, men jeg er ikke lenger best. Blir solist i det store skolekorpset. Er redd for å spille feil. Øver mye, veldig mye. Vil bli en god saksofonist og vil bli musiker. Blir kjent med musikken til franske komponister som har skrevet for klassisk saksofon. Liker den musikken, selv om saksofonlæreren min er streng – og brutalt ærlig. Akkompagnatørene også. Blir redd for å spille feil.  

Koser meg med skolekoret. Der er jeg en av mange alter, og har ikke solopartier. Kordirigenten er flink og inkluderende. Prøver meg på kordireksjon og får gode tilbakemeldinger. Det er gøy å få andre til å synge.  

Vil prøvespille med saksofonen for høyere utdanning. Da må jeg ikke spille feil. Øver og får vondt i armene. Prøvespiller men kommer ikke inn. Det er kun to plasser i Norge på klassisk saksofon det året – jeg stod som nr 2 på venteliste. Jeg spilte nok feil…  

Vil fremdeles øve – men får anbefaling fra leger/fysioterapeuter at jeg nok bør finne et annet instrument hvis jeg vil leve av musikk. Kordireksjon ble mitt hvilepunkt. Der kunne jeg til dels være meg selv – og forme sangene som jeg ville. Hadde svært få fasitsvar og kunne dirigere med følelsene.  

Ingrid 40 år

Har sunget i mange år. Har hatt sang som instrument siden tidlig i 20-årene. Mange klassiske sanglærere og kordirigenter har vist meg vei, og jeg har fått vite mye om hvordan jeg bør synge … og kanskje enda viktigere om hvordan jeg IKKE må synge. Det kan kanskje ødelegge stemmen – eller instrumentet mitt. Jeg trodde på dem – de hadde nok fasiten – de var mine helter…  

Får jobb som sanglærer og skal undervise barn og ungdommer. Vil ikke at de skal være redde for å gjøre feil. Vil møte dem der de er med den musikken de selv ønsker å uttrykke. Mine musikalske veivalg er ikke forenelige med de ønskene elevene mine har. …eller var det mine musikalske veivalg? Var det ikke foreldrene mine, ryggen, legene, fysioterapeutene, kordirigentene og sanglærerne som tok valg for meg? (Kanskje med unntak av at jeg snek meg inn på korpsøvelsen). Har jeg egentlig valgt vei selv?  

Startet på stemme-utdanning i København. Det valgte jeg helt selv. Der kunne jeg eksperimentere med lydene jeg laget – som jeg valgte. Ingen fokus på feil – det var befriende. Jeg kunne bestemme hvordan jeg skulle høres ut. Fikk kunnskap om stemmens anatomi og fysiologi – og dermed også kunnskap om de små/få tingene som kunne ødelegge instrumentet. Da det gikk opp for meg at jeg har hatt mange lærere som har “visst best” i “kraft av seg selv” følte jeg meg fri. Fasiten lå ikke hos læreren – men hos meg. Det var JEG som skulle forme meg og mitt uttrykk – min smak var fasiten.  

Ingrid nå

Har undervist i mange år. Har sunget i mange år. Jeg har hatt utfordringer – fysiske og psykiske – som alle har satt sitt preg på meg og mitt instrument. Kunnskapen jeg nå har gir meg retning i hvordan jeg forholder meg til instrumentet. Dagsform, søvn, stress, overskudd, energi, tankekjør, opptredener, undervisning og tid til egenøving. Balansen handler om å kjenne igjen signalene og ta forhåndsreglene. Jeg er sikker på at min historikk med de ulike instrumentene og alle heltene jeg har møtt på min vei har gjort meg robust – selv om det ikke alltid har føltes sånn.  

Kunnskap har gitt meg trygghet. Kunnskap om instrumentet, om dynamikk mellom mennesker, om hersketeknikker og om egne følelser. Jeg har vært ut og inn av komfortsonen – og er det stadig når jeg prøver ting jeg ikke mestrer. Redselen for å spille feil har nok hengt med meg i lang tid, men forekommer sjeldnere og sjeldnere. Kanskje også fordi jeg er mer bevisst på hvem jeg synger med eller jobber med. Det er ikke alltid jeg kan velge kollegaer og medmusikanter, men jeg opplever at jeg nå kan sortere hvilke mekanismer som settes i sving hos meg, hvis jeg føler meg utrygg – og handle deretter. Det beste er å ikke tenke når jeg synger. Føler jeg meg vurdert havner fokuset mitt der – i vurderingen av vurderingen… som kanskje ikke engang finnes.  

Parallelt med å bli mamma selv – kom interessen for musikk fra livets begynnelse. Musikkgrupper med foreldre og små barn. Babyene ser rett inn i sjelen min på en uproblematisk måte – nysgjerrige, takknemlige, intuitive og ærlige. I møte med disse barna føler jeg meg ikke vurdert – og stemmen blir mitt redskap til å nå inn til dem. Da synger jeg med hjertet.  

Jeg trives best når jeg ikke føler meg vurdert – da spiller jeg ikke feil.  

Publisert

Den profesjonelle

Jeg var så heldig å få delta på Nordisk Sangsymposium 2023 i Oslo denne måneden. Et fantastisk program med utrolig mange fine foredrag, innlegg, debatter og musiske opplevelser.

En av paneldebattene stilte dette spørsmålet: Kan alle synge?

Mange kloke hoder mente mye – og jeg var enig i det meste.

I panelet; fra venstre: Camilla Granlien, Elisabeth Anvik, Hildegunn Hovde, Kirsten Halle, Kajadilani Fiiksdal, Siri Haukenes og Randi Clausen Aarflot. Debattleder: Bente Bogen.

Alle kan synge når rammefaktoren trygghet er tilstede. Man må jobbe med selvfølelsen, trene øret og la sangeren opparbeide en muskulær hukommelse. Dette er ikke gjort over natta og sangeren selv må legge inn både innsats og tålmodighet for at utvikling skal skje. Det er ikke sikkert alle skal leve av å synge…men alle kan få verktøy slik at man blir kjent med sitt sanguttrykk.

Jeg mener at alle kan trene seg opp til å bli tryggere på egen stemme. Jeg mener også at dersom man jobber med mennesker – i barnehage, skole eller innen helse kan man ikke velge bort sang. På lik linje med andre hverdagslige gjøremål.

Sang er en viktig del av kulturarven som må ivaretas ❗️

Det er ca 4% av befolkningen som er født tonedøve (amusia). Disse har en medfødt nevrologisk forstyrrelse – men det er altså kun en liten andel som ikke kan skille toner fra hverandre – eller kjenne igjen en melodi (uten tekst). Personer med amusia kan også lære seg å bli tonesikre gjennom arbeid med blant annet musikelminnet. Men da må man være interessert i å investere tid og innsats i oppgaven.

Publisert

Allsang som et fingeravtrykk

Denne måneden fikk jeg være med på en turné i fengsel i østlandsområdet. 5 steder og 6 konserter. Dette ble ei intens uke, med masse inntrykk – og like mange menneskemøter. Det var veldig fint å se hvor berørte publikum ble av fremføringene, og kanskje spesielt de sangene med sart og nær sang. Fra å være en gruppe tøffe menn med store hettegensere godt tredd over hodet, til å bli aktive lyttere som tydelig ble beveget over de sarte tonene en enkelt sanger fremførte.

At vi befant oss i fengsel – og i samme rom som en gjeng forvaringsdømte fanger, ble litt borte i den musikalske bobla vi hadde sammen. Det var nuet vi delte. Hettene over hodet gikk av en etter en – etter hvert som låtene ble fremført. Enkelte steder avsluttet vi med stor allsang. Dette var en mektig opplevelse. Gutta tok av seg hettene og sang med – enten det var Pink Floyd eller Lisa Ekdahl. Vi delte øyeblikket på likefot – med sangen som felles nevner. Å synge kan føles nakent, privat og avkledende – og stemmen vår er like unik som våre fingeravtrykk. Vi fikk et nært musisk øyeblikk – som kan vare lenger enn akkurat nuet.

Med denne konsertopplevelsen i min ryggsekk møter jeg våren med et litt annet blikk i år. Takknemlig for kortene jeg har fått tildelt. For noen vil kortene ikke stokke seg riktig.

Etter konserten ble publikum ført tilbake til sine respektive sonings-celler, mens jeg og mine medmusikanter kunne ut og nyte vårsola. Kontrastene ble veldig store.

Jeg kan nyte våren…
Publisert

Musikkglede

I kulturskolen har jeg kurs for foreldre og små barn. Fokuset er samspill, sang- og musikkglede, kommunikasjon, bevegelse og nærhet. I løpet av året opplever jeg mange gyldne øyeblikk – gleden av gjenkjennelse eller øyne som stråler fordi rytmen forankres i kroppen. Det er en glede å bli kjent med disse små musiske menneskene 💞

Publisert

17. mai i Brevik

For en dag 🇳🇴 For en by 🇳🇴 For ett land!

Jeg har i mange år vært forsanger når de nasjonale sangene skal synges i den lille byen vår. Gud signe vårt dyre fedreland, Vi ere en nasjon vi med, Ja, vi elsker og Brevikssangen – dette er dagens repertoar akkompagnert av korp eller acapella. Det er noe helt eget å gjøre dette i bunad og foran hele byen… når sola skinner og våren er i full blomst – er det helt fantastisk 🇳🇴♥️🇳🇴

Publisert

Umbra

De siste tre årene har jeg vært i København jevnlig for å studere Komplett sangteknikk ved Complete Vocal Institute. Det har vært tre lærerike, utfordrende og grensesprengende år. Jeg har lært utrolig mye og er veldig takknemlig for gruppa jeg har vært en del av – Umbra. Med de ulike nasjonalitetene (Tyskland, Danmark, Finland, Sverige, Østerrike, Israel, Belgia og Norge) og våre ulike bakgrunner har det vært en flott gruppe å vokse i. Nå gjenstår kun ‘gradiation’ før jeg har en autorisasjon i handa.

Publisert

Sukk…

Da jeg ryddet etter korøvelsen på mandag – oppdaget jeg at dette stod skrevet på tavla. Takknemlig og litt sliten etter en lang arbeidsdag landet dette midt i hjertet mitt – kor-hjertet mitt ❤️

Jeg tar det frem og grunner på det når det trengs 😊

Sukk hjerte – men brist ikke… ❤️

Publisert

Småting med Tullerusk

Jeg er på turné for tiden – med Småting. Skolekonserter er så kjekt – mange åpne, nysgjerrige og lyttende unge mennesker. Det er ett privilegium å få være en del av Den Kulturelle Skolesekken i Telemark!

Drevet av WordPress